2015-07-25

Helomvending

Det er rart hvordan livet ikke kan planlegges. Når en tror at ting er slik det skal være så forandrer noe seg og en må igjen tilpasse seg.
Jeg tar meg i å alltid vente på noe... Å bli eldre, få bedre økonomi, stabilitet, noe som skal hende fremover i tid. 
Jeg er litt over gjennomsnittet glad i å tilfredsstille andre. Setter mine behov til side, bare de rundt meg har det fint.
Men hva med meg? Når er det ok å sette meg selv først?

Jeg har bestemt meg for å forandre på akkurat det. Jeg må finne ut hva jeg trenger, hva som gjør meg lykkelig. Ikke bare for ett øyeblikk, men over tid.

Om noen uker blir jeg mamma igjen. Jeg blir ansvarlig for enda ett liv, og jeg har mulighet til å gjøre det absolutt beste ut av det.
Jeg kan velge å omgås dem som gir meg noe, dem som virkelig ønsker å være en aktiv del av vårt liv.
Det er på tide å gjøre Moe annerledes, å la fortid være nettopp det, noe jeg legger bak meg. Nå er det nye tider, ny tilværelse og nye valg. 
Jeg velger å fokusere på meg og mine!

2015-07-23

Når siste ord er sagt!

Jeg kan være litt sta og påståelig noen ganger. I den grad at jeg utelukker alle andre alternativer enn mine egne...
Denne gangen var jeg helt sikker på at Europris stengte 20.00. 
Vi skulle ha fiskestang, men det ville ikke gå ettersom klokka var 20.05. 
Kjørte opp til Åsen, og gjett hvor det fortsatt var åpent!?


2015-07-21

Er det lov å melde pass?

Har du noen gang vært så fysisk og mentalt sliten at duvehentlig ikke klarer tenke en annen tanke enn "nå orker jeg ikke mer"?
Det føles som om kroppen jobber mot meg hvert minutt. Jeg har hyppige kynnere, vondt i ryggen. Beina er hovne og har jevnlig krymper i leggene. 
Det er nesten umulig å lukke hendene pga vann i kroppen og da har jeg ikke engang nevnt bekkenløsning og nedpress( google it ).,,
Jeg vil helst bare legge meg ned en plass, hvor som helst og gråte. Alt føles som ett slit. Jeg føler meg stor og ekkel, og det tar vekk noe av gleden.

Klart jeg gleder meg til å treffe jenta vår, det må ikke misforstås! Det er bare så mye annet som tar opp plassen i hodet mitt.
Kjenner at det er godt å vite at det ikke er så lenge igjen nå...