Jeg lever altså..

Bare ikke på bloggen for øyeblikket. Kunne skrevet side opp og side ned om hvor dårlige dagene er og hvor lange nettene er.. Men hva er poenget?

Det blir bedre, hodet og kroppen må bare få samkjøre seg. 

Og hva gjør jeg, jo jeg trener.. Det hjelper faktisk. 

Trener, spiser sunt og prøver å være sosial når jeg orker.

Det er kanskje mitt beste råd når ting kludrer seg til, hold deg i aktivitet. Ha fokus på de små tingene. Ikke forvent for mye av deg selv, la tiden gjøre nytten og aldri, aldri gi opp!

Fant dette sitatet på instagram, og det er virkelig spot on, eller hva?