Vi kunne ikke slutte å smile der vi satt å så på at de danset sammen til den ene sangen etter den andre. De smilte lurt til hverandre, blunket og ga hverandre små, men intime berøringer.
De så ut til å sette uendelig stor pris på hverandre.
Min mann og jeg var begge enige om at det er dette vi vil ha når vi blir gamle. Når diskusjoner om hvem som støvsugde sist eller hva som var riktig i en diskusjon ingen lenger husker hva dreide seg om betyr noe.
Når vi ikke lenger har småbarnsforeldres fokus på hverdagen, når dagene begynner å bli talte og det går opp for oss at det gjelder å nyte alt vi har igjen. Når det bare er oss to som er viktig, barna vi oppdro og hva det ble med dem, hvor vi reiste og hva vi så..
Jeg klarte ikke la det være, så jeg gikk bort til dem. Fortalte at vi så hva de hadde sammen og at vi ønsket det samme når vi ble så voksne.
Konen ga meg en lang klem og fortalte at hun selv var 77 år og hennes mann 83. De hadde vært gift i over 50 år.
Hva er nøkkelen til å leve sammen med noen i over femti år?
Jeg klarer ikke glemme hvor stolte de virket, av hverandre. Det satte fokus på det som er viktig, i allefall for meg...
