Det er rart hvordan relasjoner fungerer. Hvor misvisende og ikke minst misforståtte de faktisk kan være...Jeg har et stort nettverk av bekjente, og er svært takknemlig for det. Jeg har mange venner og noen få, men svært gode venner.
Noen treffer jeg bare innimellom, andre mer jevnlig.
Men en ting har alle mine relasjoner til felles, det var i allefall det jeg trodde..
De er stabile, trygge og ærlige. Jeg ønsker det beste for hver og en av dem. Jeg ønsker å stille opp, få være en del av. Er villig til å strekke meg svært langt for deres lykke, også om det går på tvers av hva andre måtte mene.
Slik er det nok ikke for alle. Av ulike grunner blir det ikke slik. Og det er en rett de har, det kan ikke jeg forandre.
Det jeg kan forandre er hvem jeg bruker tid og krefter på. Hvem jeg investerer i og er glad i.
Jeg vet at jeg ikke er en veldig åpen person, jeg holder følelsene for meg selv. Det betyr ikke at de ikke finnes, kun at de ikke deles...
Det vet de som betyr noe. Dere andre får ha lykke til med veien videre.