Men den er der.. Vekten av sekken er det som gjør deg til akkurat den du er.
Men noen ganger er det slik at en fikk feil sekk.. En prøvde å tilpasse seg sekken, justerte seg etter dens passform.. Men så oppdaget en at alt en hadde gjort, alle valg og tilpasning egentlig bare gjorde sekken tyngre å bære.
Og heldigvis, heldigvis er det mulig å forandre sekkens utseende, skifte trekk rett og slett.
Innholdet i sekken forblir hvor det er, men etterhvert vil det komme nytt innhold som trykker det gamle ned til det ikke lenger er av betydning, til det ikke ses. 
Men, hva når det går hull på sekken? Når noe av det gamle og ikke så gode innholdet plutselig titter frem?
Skal det da få definere det nye trekket, det nye innholdet?
Er det ikke slik at både mennesker og ting kan forandre seg?
Det kan være vanskelig å tro på, av og til også vanskelig å se... Men ofte finner vi det vi leter etter, både på godt og på vondt.
Så jeg velger å se hele sekken, se hullene som et tegn på styrke. Styrke hos den som orker dra på en sekk som ikke er feilfri, som har evne og vilje til å pakke om når første forsøk ikke var optimalt.
