Året som har gått

Vi nærmer oss avslutningen på året og begynnelsen på ett nytt. 

Det føles rart at jeg i februar i år skrev et innlegg om hvordan jeg da følte at jeg hadde alt jeg ønsket meg, om hvordan livet da var akkurat slik det skulle være...

Vi teller fortsatt 2013 i litt over en uke til, men personlig er jeg allerede langt inne i det nye året.

Jeg kunne selvfølgelig ha brukt tanker, krefter og ord på å beskrive og reflektere over året som har gått. Men det skal jeg ikke. 

2013 var et godt år, med fine reiser og gode øyeblikk som jeg alltid vil ha med meg.

Men nå fokuserer jeg på 2014. Dette året skal bli mitt år. Tiden hvor jeg reflekterer underveis, året hvor jeg meg og mini i fokus.

Hva som kommer vet jeg ikke nå, men jeg vet at jeg er klar til hva enn det skulle være.

Jeg har en fantastisk familie, gamle og nye venner som er uunværlige og en jobb jeg virkelig trives i. Og med det som base så vet jeg at 2014 vil bli bra!

Men, før vi tar steget inn i det nye året så skal julen nytes!

Feministen i meg

Jeg leste akkurat et godt skrevet innlegg i Dagbladet. Journalisten setter der fokus på dagens noe bakvendte feminisme.

Der kvinner sto sammen og tidligere kjempet for rettferdighet, rett til arbeid og likestilling... Ja der boikotter vi i dag egen innsats.

Hva er det som gjør at det i dag ser ut til å være status i å bli forsørget av sin mann? At det å kunne være hjemmeværende er blitt et ideal?

Vi deler ut "likes" til våre venninner som legger ut selfies av struttende lepper og kropper minimalt kledd. 

Vi gjør hverandre til objekter, statusen stiger i takt med antall venner vi har klikket oss til på Facebook.

Jeg gjør det selv... Til og med ofte. Men sjeldent har det slått meg at jeg fremmer en sak mine medsøstre for seksti år siden kjempet mot...

Det er lov å drømme

Tenk å få kjenne spenningen i magen, føle på sommerfuglene som virrer rundt inni der...

Det deilig usikre, viten om sol og varme. Jeg skulle ønske jeg kunne pakke bikini, solkrem og cava og dra. Reise til varme og lysere dager.

(Dødehavet, israelsk side)

Men, slikt har jeg faktisk ikke råd til akkurat nå. Så jeg får nøye meg meg et par dager fri i julen, de skal brukes sammen med mini og resten av familien. 

Førjulskos

Jeg kjenner at realiteten i min nye tilværelse begynner å ta form. Ikke på en trist "jegvilbaregråte" måte, heller ved en ro og en undring over hva fremtiden vil by på.

Jeg nyter tiden med mini, den som nå bare er min. Samtidig som jeg bruker stundene som er ensomme til å reflektere over hvordan jeg ønsker at livet videre skal se ut.

Jeg får enormt mange spørsmål om hvordan jeg har det. Og jeg setter utrolig stor pris på omtanken som ligge i dette. Jeg har det faktisk bra. Jeg veksler mellom å være trist, glad og nyskjerrig. Det er øyeblikk hvor det føles sårt og vondt, og andre øyeblikk hvor det føles riktig og godt.

Og jeg tenker at det er slik det skal være. Det skal reflekteres, jobbes med. 

Vi prater fortsatt godt sammen, samarbeider der det trengs. Det føles godt.

Ellers så nærmer det seg jul med stormskritt. Julebordene for i år er over, nå er det bare å glede seg til julaften.

I dag kom fenalåret i hus, så mini og meg har kost oss med litt ekstra god kveldsmat.

Nå blir det Blacklist  og stearinlys før det er natta.