Førjulskos

Jeg kjenner at realiteten i min nye tilværelse begynner å ta form. Ikke på en trist "jegvilbaregråte" måte, heller ved en ro og en undring over hva fremtiden vil by på.

Jeg nyter tiden med mini, den som nå bare er min. Samtidig som jeg bruker stundene som er ensomme til å reflektere over hvordan jeg ønsker at livet videre skal se ut.

Jeg får enormt mange spørsmål om hvordan jeg har det. Og jeg setter utrolig stor pris på omtanken som ligge i dette. Jeg har det faktisk bra. Jeg veksler mellom å være trist, glad og nyskjerrig. Det er øyeblikk hvor det føles sårt og vondt, og andre øyeblikk hvor det føles riktig og godt.

Og jeg tenker at det er slik det skal være. Det skal reflekteres, jobbes med. 

Vi prater fortsatt godt sammen, samarbeider der det trengs. Det føles godt.

Ellers så nærmer det seg jul med stormskritt. Julebordene for i år er over, nå er det bare å glede seg til julaften.

I dag kom fenalåret i hus, så mini og meg har kost oss med litt ekstra god kveldsmat.

Nå blir det Blacklist  og stearinlys før det er natta.