Ikke minst er det en trygghet i at det er lov å gjøre feil, lov å vise seg sårbar, men allikevel bli akseptert og elsket.
Så familie for meg handler ikke bare om å biologisk være i slekt, det handler om felles glede, sorg og minner. Og kanskje viktigst av alt; et ønske om å delta i hverandres liv.
Jeg er utrolig heldig . Jeg savner ikke noe i livet mitt. Klart det er plass til flere, til nye relasjoner, men jeg trenger det ikke. Og det er en god følelse, å ønske noe, men ikke trenge det...
Så til alle "mine", takk for alt dere er!