Blodsbånd

Det slo meg plutselig, familie er så mye mer enn delt DNA på nær eller fjern måte. Det handler om en felles plattform, en forankring til noe som er vårt. En måte å tenke på, å forstå på.

Ikke minst er det en trygghet i at det er lov å gjøre feil, lov å vise seg sårbar, men allikevel bli akseptert og elsket.

Så familie for meg handler ikke bare om å biologisk være i slekt, det handler om felles glede, sorg og minner. Og kanskje viktigst av alt; et ønske om å delta i hverandres liv.

Jeg er utrolig heldig . Jeg savner ikke noe i livet mitt. Klart det er plass til flere, til nye relasjoner, men jeg trenger det ikke. Og det er en god følelse, å ønske noe, men ikke trenge det...

Så til alle "mine", takk for alt dere er!