Tilbake til hverdagen

Bursdager er gøy, men hverdagen sniker seg på plass ved første anledning.
Jeg ligger her i sengen å kikker i taket. For trøtt til å være fornuftig, også for trøtt til å sove.
Hodet er fullt av unyttige tanker, jeg er for trøtt til å sortere dem.
Tenker på hverdagen, hva er egentlig det, hva innebærer det.
For min del handler det om rutine. Om barn som skal på skolen til samme tid hver dag, om nistepakker som skal smøres, klær og hus som skal vaskes og om å sitte sammen, men allikevel ikke prate så mye.
Vi gjør det samme! I dager, uker og måneder. Jeg undrer meg innimellom om dette er alt? Skal ikke livet by på mer..
Men jeg vet at dette er mer, dette er livet. Jeg finner en trygghet i rutinene og det hverdagslige. Jeg føler meg prisgitt når barna fortsatt trenger meg og jeg vet jeg er elsket når stillheten mellom oss er behagelig.
Jeg minner meg selv på at det er disse tingene jeg en gang vil se tilbake på å savne. Savne det at de trenger meg for å komme gjennom dagen, savne at det enda er så mye tid å ta av.

Alle disse øyeblikkene, alle tidlige morgener , det er jo dette som er største delen av livet!

Bursdag

Jeg har blitt tretti år, det store, runde tallet. Det som så mange rundt meg har pratet om og feiret de siste årene.
Nå var det min tur, eller vår..
Jeg er tvilling. Min identitet er i noen sammenhenger, bursdager inkludert, avhengig av at vi er to.
Og ikke misforstå meg, vi er ikke avhengige av hverandre på noen måte, men om noe skulle hendt min tvilling så hadde jeg aldri feirer en bursdag igjen. Det er forbeholdt oss to!

I allefall, VI ble tretti i går! Gave fra mann og barn, flotte blomster fra jobben og koselig middag med venninne og hennes datter. Det føles riktig!
Å entre et nytt tiår. Tyveårene har vært lange, fulle av motsetninger.
Jeg begynte 20årene som gift og gravid, for så å bli alene. Jeg tok all utdanning, både fagbrev, bachelor og videreutdanning. Med det fulgte nye og viktige venner.
Jeg traff ham som nå er min mann. Jeg flyttet, og flyttet tilbake. Og viktigst, min datter blir ti år i år.

Så jeg føler meg voksen, det har jeg gjort lenge. Jeg gikk inn i tyveårene med mye ansvar og forpliktelser. Når jeg nå skal nyte de neste ti årene så er det med en annen ro. Jeg vet hva jeg gjør nå, jeg er trygg på meg, på veien jeg skal gå og på hvem som går med meg.
Jeg er takknemlig for de erfaringer og utfordringer tyveårene ga meg, og jeg er glad for at jeg nå kan nyte tredveårene på en helt annen måte!