Tilbake til hverdagen

Bursdager er gøy, men hverdagen sniker seg på plass ved første anledning.
Jeg ligger her i sengen å kikker i taket. For trøtt til å være fornuftig, også for trøtt til å sove.
Hodet er fullt av unyttige tanker, jeg er for trøtt til å sortere dem.
Tenker på hverdagen, hva er egentlig det, hva innebærer det.
For min del handler det om rutine. Om barn som skal på skolen til samme tid hver dag, om nistepakker som skal smøres, klær og hus som skal vaskes og om å sitte sammen, men allikevel ikke prate så mye.
Vi gjør det samme! I dager, uker og måneder. Jeg undrer meg innimellom om dette er alt? Skal ikke livet by på mer..
Men jeg vet at dette er mer, dette er livet. Jeg finner en trygghet i rutinene og det hverdagslige. Jeg føler meg prisgitt når barna fortsatt trenger meg og jeg vet jeg er elsket når stillheten mellom oss er behagelig.
Jeg minner meg selv på at det er disse tingene jeg en gang vil se tilbake på å savne. Savne det at de trenger meg for å komme gjennom dagen, savne at det enda er så mye tid å ta av.

Alle disse øyeblikkene, alle tidlige morgener , det er jo dette som er største delen av livet!