Lei av meg selv!

Har et lite moment her. Sitter i leiligheten til søss og venter. Og tålmodighet er strengt tatt noe jeg ikke fikk utdelt ved fødselen.
Kjeder meg...
Egentlig føler jeg for å klatre litt i gardinene, tulleringe til ukjente eller plage noen av vennene mine.
Men ettersom jeg faktisk ( innimellom) har små doser av selvkontroll så får jeg heller la det være..

Vi skal muligens være med på noe spennende og ikke minst nytt. Og ettersom disse tvillingene helst kun gjør ting de vet de kan, så er dette litt utenfor min komforsone.
Men, jeg er meg på godt og vondt. Det får holde! :))