Mitt hus og mine vegger...

Min søster skrev engang noe som jeg ikke klarer glemme.
Hun beskrev livet og dets relasjoner. Billedlig beskrev hun sine erfaringer som et hus, med familien som grunnmuren, venner som bærevegger.
Dette er noe jeg har tenkt på så mange, mange ganger.
Hvem er jeg, hva gjorde at jeg ble akkurat slik jeg er i dag.
Svært mye og mange er jeg takknemlig for. Jeg har vært heldig, jeg møtte mange som så kvaliteter i meg som jeg den gang ikke selv klarte se.
Noen valgte å bry seg, tross min langvarige kamp for å få dem til å gi meg opp.
Jeg var så redd for å bli avvist, da var det bedre å selv avvise.
Mine erfaringer er mange, noen kunne jeg helst vært foruten..
Men alt dette ble til meg, til den styrken jeg i dag har i meg.
Noen ganger er det slitsomt å kjempe for det jeg ønsker meg, noen ganger frister det mest å bli den som lot andre styre livet. Heldigvis er jeg ikke lenger slik. Det er mitt liv, mine valg! Hva enn jeg bærer med meg, nå er valgene mine...