Utrolig hvor lett det er å finne på unnskyldninger. Jeg klarer i allefall å lure meg selv gang på gang. Skyver den dårlige samvittigheten bort og later som om alt blir bra og tilbake til normalen på mandag.. kanskje ikke denne mansagen, men en mandag.
Så nå sitter jeg altså her og må begynne på nytt enda en gang. Med kostholdet og med treningen. Motivasjonen svikter på begge områdene.. og dette tross jeg vet hvor enkelt det blir når jeg bare kommer igang.
Tipper jeg ikke er eneste som har det på denne måten.
Så nå starter det. Uavhengig av julebordsesong, julekaker og alt annet som i grunn bare handler om å feites opp.
Jul er pinnekjøtt for meg, men dette året får jeg drite i potetene.
ÅÅhhrr..hvorfor skal dette være så vanskelig? Hva skjedde med at jeg ikke fikk utdelt det slanke genet, det som gjør at jeg kunne spise hva jeg ville når jeg ville. Det som gjorde at jeg elsket å trene..
Egentlig.. så tror jeg ikke det er så enkelt. Jeg tenker det handler om hvordan en ser på seg selv. Det handler ikke om de overflødige kiloene, 5 eller 15 kg.. Det meste, i allefall hos meg, sitter i hodet. Denne troen på at alt ville bli lettere, enklere, lykkeligere om bare..
Det blir det jo ikke. Men er ikke dette litt slik vi alle tenker, noen oftere enn andre?
Men helsen er reell, den må passes på. Spesielt for en dame i min alder. Hørte på radioen at kvinner som slutter å røyke innen de er 30 år ikke vil lide av livsstilsykdommene som nikotinpinnene medfører.
Litt enkel hoderegning tilsier at jeg har ca to mnd igjen som røyker. Mulig jeg velger kolst og røykebein.. time will show!
Snakkes, nå skal jeg lage mat!
Så nå sitter jeg altså her og må begynne på nytt enda en gang. Med kostholdet og med treningen. Motivasjonen svikter på begge områdene.. og dette tross jeg vet hvor enkelt det blir når jeg bare kommer igang.
Tipper jeg ikke er eneste som har det på denne måten.
Så nå starter det. Uavhengig av julebordsesong, julekaker og alt annet som i grunn bare handler om å feites opp.
Jul er pinnekjøtt for meg, men dette året får jeg drite i potetene.
ÅÅhhrr..hvorfor skal dette være så vanskelig? Hva skjedde med at jeg ikke fikk utdelt det slanke genet, det som gjør at jeg kunne spise hva jeg ville når jeg ville. Det som gjorde at jeg elsket å trene..
Egentlig.. så tror jeg ikke det er så enkelt. Jeg tenker det handler om hvordan en ser på seg selv. Det handler ikke om de overflødige kiloene, 5 eller 15 kg.. Det meste, i allefall hos meg, sitter i hodet. Denne troen på at alt ville bli lettere, enklere, lykkeligere om bare..
Det blir det jo ikke. Men er ikke dette litt slik vi alle tenker, noen oftere enn andre?
Men helsen er reell, den må passes på. Spesielt for en dame i min alder. Hørte på radioen at kvinner som slutter å røyke innen de er 30 år ikke vil lide av livsstilsykdommene som nikotinpinnene medfører.
Snakkes, nå skal jeg lage mat!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar