I ly av mørket

Sitter her å hører på stillheten, lar tankene vandre og tenker på innlegget fra i går.
Etter tilbakemeldingene å dømme er det flere enn meg som syntes det eldre paret hadde noe magisk sammen.

Det fikk meg til å tenke, hva er grunnen til at det er så mye lettere å gå fra hverandre i dag enn før i tiden?
Jeg tror det handler om mange ulike faktorer som økonomisk selvstendighet og sosial aksept. Men jeg tror også det handler om illusjon.
Illusjonen om å være lykkelig.

I dag skal alt være på topp, du skal lykkes i alt du gjør.
Prestere på jobb og sikte mot høyere mål, følge opp barna på alt de måtte ønske, holde hus og hage etter standarden i et boligblad, være en god ektefelle og en spennende og solid venn.
Alt dette skal du gjøre med et smil og uten å klage, for om du klager så bør du skape den forandringen som trengs..
Bytt jobb eller arbeid hardere og mer. Det er alltid noen som stiller opp på flere dugnaden og baker flere kaker til skolens avslutning.
Er du lei av ektefellen så gå...

Er det blitt for lett å gi opp når ting blir vanskelig i dag? Har vi så mange arenaer vi må lykkes på at vi ikke lenger klarer kjempe for det vi egentlig ønsker, er det lettere å skape forandring ved å avslutte noe for så å kjøpe oss tid i noe nytt?

Jeg vet ikke...
Men jeg vet at det ikke er lett å akseptere at noen dager er vonde, at noen ganger er jeg misfornøyd med det meste.
Det betyr ikke at jeg vil forlate verken jobb, hus eller familie. Det betyr rett og slett bare at jeg eller vi har en dårlig dag.. En dårlig uke...