Intervall

Kroppen måtte få hvile litt fra styrketreningen i dag, så da ble det intervall på sykkel.

Mølla og jeg er fortsatt ikke venner, så foreløpig blir det sykkel for min del.

Nå skal jeg være ærlig! Følelsen når jeg er på topp i intervallene, helt forferdelig pyton! Jeg vil slutte å trø hvert eneste sekund. Hodet mitt lager hundre ulike og på det tidspunktet tilsynelatende gode unnskyldninger for hvorfor jeg bør slutte. Melkesyren brenner i legger og lår og jeg tror jeg er i ferd med å få hjertestopp!

Men følelsen nå etterpå... Den er god den! Deilig sliten, på samme tid som jeg har mer energi. Stolt fordi jeg ikke hørte på de unnskyldningene som nå fremstår som bare tull. Jeg føler rett og slett mestring!

Er det bare jeg som har det slik, som ikke nyter hvert svettende sekund?