2013-09-17

Elsker deg for alltid

Noen ganger er det ganske travelt å være den som må dra rundt på hodet mitt. Det skjer så mye der oppe... 

Og i det siste har jeg tenkt endel på dette at jeg eg blitt eldre. Ikke at jeg føler meg så gammel, ikke egentlig.
Men jeg er blitt voksen, på en annen måte enn tidligere.
Jeg giftet meg og fikk barn i svært ung alder. Men den gang følte jeg meg ikke så ung. Ansvaret og pliktene ventet ikke til jeg var moden og voksen nok. Så jeg lærte på veien.
Og det var akkurat slik det skulle være, jeg var der jeg skulle være.
Jeg var ung, med den usikkerheten og overmotet det ofte fører med seg.
Samtidig voksen nok til at jeg tok vare på og oppdro et barn. Jeg jobbet, studerte, laget middag og passet på at det var fisk på menyen minst to ganger i uken. Jeg ventet på at hverdagen skulle bli enklere, mens jeg skiftet bleier, ble alene om omsorgen og prøvde å få timene i døgnet til å strekke til.
Jeg visste at livet som småbarnsmor skulle være travelt, at det å være student skulle være bekymringsfritt og morsomt og at begynnelsen av tyveårene skulle være bekymringsløse og fulle av nye opplevelser.
Disse forventningene passet ikke sammen...
Men ingen hadde fortalt meg hvor dyrt det var med bleier, barnemat på glass og barnehageplass. Ikke visste jeg at jeg kunne bli så redd av en influense, at hjertet kunne svulme av et enkelt "mamma".

Det var travelt å kombinere de ulike rollene. Noen lot seg ikke blande , noen ting fikk jeg aldri gjort. Men jeg fikk så uendelig mye. Jeg er mor, mamma til verdens beste jente. Jeg er viktigst i verden for henne, hun er min verden!

Jeg var heldig, jeg fikk mye hjelp og støtte. Jeg er sta, og skoleflink. Jeg fikk det til! Men det var ikke lett , det krevde innsats, tårer og dager da jeg trodde det ikke ville gå.

Og hvorfor sier jeg dette til deg?
Fordi jeg ser en trend, i noen kretser, hvor unge voksne, noen bare ungdommer, ønsker seg barn. Jeg hører argumentet der de vil ha noen å elske, noen som elsker dem.

Det skremmer meg!

Jeg angrer ikke et sekund på min datter, det har jeg heller aldri gjort. 
Men jeg ser nå, og den gang, at jeg kunne gjort det lettere for oss begge om jeg var eldre den gang jeg ble gravid. Om økonomien var ordnet, utdannelsen fullført og livserfaringen noe større.

Så til deg som ønsker å bli en ung mor, som tenker at det er alt som skal til for å holde på ham, eller vil ha noen som elsker deg ubetinget.. Tenk deg godt om, du er i ferd med å ta det viktigste valget du noen gang vil stå ovenfor.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar