Nye drømmer

Jeg husker fortsatt hvordan det kilte i magen da jeg så deg første gangen. Jeg husker usikkerheten på om du likte meg like godt som jeg likte deg. Spenningen da vi flyttet sammen, den rosenrøde tiden da jeg beundret alt du gjorde og sa. 

Jeg husker de gode dagene, latteren, samtalene og alle reisene våre. Jeg husker drømmene mine, drømmer som etterhvert ble våre. De sløve morgenene og de sene kveldene. Jeg husker lukten av trygghet. Blikket ditt da jeg kom ned kirkegulvet...

 Jeg husker ikke når det ble lenger og lenger mellom disse stundene. Ei heller når samtalene ble til diskusjoner. Når begynte vi å lete etter feil og ikke etter styrker hos hverandre?

Jeg er takknemlig, jeg vet jeg var elsket. Kanskje er jeg det fortsatt? Jeg har alle minnene, de er for alltid våre. Selv om drømmene ikke lenger er felles så betyr ikke det at de ikke finnes. De må bare justeres. Jeg vet det vil komme nye.

Jeg vil takke deg for alt det gode du ga meg, det tar jeg med meg på veien videre. 

Det ble ikke slik vi håpte, slik er det av og til. Men jeg vil alltid huske det gode, det trygge og ikke minst vil jeg huske deg.

"Sviske"