Inn i Guds rike

Så var lille smurf døpt!

Det er utrolig hvor mye tid, energi og ikke minst penger som investeres i en dåp.

Vi leide lokale, rett og slett fordi det med familie og aller nærmeste venner ble for mange mennesker for vår stue.

Jeg tuller ikke når jeg sier jeg tilbragte 17 timer (!!) på kjøkkenet. Og kakebordet ble akkurat så flott som jeg ønsket.

Dagen var utrolig fin. Det er rørende å se hvor mange gode mennesker lille smurf har i livet sitt.

Legger ved ett bildedryss fra dagen og sier med det ett etterlengtet god natt!

Klippet og klart!

På søndag er det duket for dåp. Jeg er som forventet superstresset og har egentlig ingenting klart foreløpig. Typisk meg!

Det jeg derimot hadde klart å planlegge var en tur til frisøren. Jeg hadde avtale med ei lærling i forrige uke. Stressnivået steg derfor betraktelig når hun en time før avtalen plutselig avlyste uten grunn. 

Håret mitt er tykt , og ikke enkelt å frisere. Det gjør at jeg svært ofte ender opp med å angre på at jeg i det hele tatt klippet meg. Og når jeg først finner en frisør som fikser dette håret mitt så blir jeg definitivt gjenganger.

Anita hos Sueno kan hår, uten tvil! Og da jeg i tillegg trengte time på minuttet, bokstavelig talt, så fikset hun det også.

Så nå er jeg klippet og klar til dåp. 

Som alltid utrolig fornøyd.

Om du skal gifte deg, feire noe stort eller bare unne deg det lille ekstra så anbefaler jeg absolutt Sueno. Salongen ligger enkelt plassert i hjertet av Stavanger og har deilige og lyse lokaler. De har også egen avdeling for brud, så her er alt lagt til rette for at dagen din blir perfekt og skreddersydd.

Fire generasjoner

I dag var en av disse dagene som minner om vår. Det lå håp og forventninger i luften. 

Personlig synes jeg det er litt trist å tenke på at sommeren nå definitivt er over. Det aner meg at jeg ikke er alene om å føle at den i år aldri kom helt igang?

Når Stavangerværet først viste godvilje måtte det nytes. Så her pakket vi ungene, stellebag og både min mor og min mormor med oss og dro på tur.

Det ble Kleppeloen i dag. En idyllisk turplass som ligger ved Klepp sentrum, ca tretti minutter med bil fra Stavanger. Her koste både store og små seg i det flotte været. 

Nå er helgen igjen over og vi er klare for en ny uke!

Wrap it up!

Lei av brød? Eller bare lyst på noe sunt og godt?

Fullkornstortilla kan fylles me alt du måtte ønske.

Jeg valgte en med rød pesto med chilli, ruccula, rødløk, ost og spekeskinke. Den andre hadde jeg Philadelphia , ruccula og røkelaks i.

Utrolig godt og ikke minst greit når jeg prøver å være litt sunn. 

Har du det bra?

Hverdagen er en rar ting egentlig. De fleste av oss har en tanke om, kall det gjerne en illusjon, om hvordan andre har det. Vi møtes, ved postkassen, i butikken, på jobb eller trening. Vi gjør oss opp en mening om hvordan andre har det, hvordan de lever. Og det gjør vi ofte basert på øyeblikk, små isolerte deler av andres liv. Vi henger oss opp i isolerte hendelser, uttalelser, og vi tror vi vet en sannhet om den andre basert på nettopp dette.

Jeg har selv gjort det, antatt hvordan andres hverdag er. Og jeg vet at andre også gjør det når det kommer til meg og mitt.

Hverdagen vår er hektisk , vi har to barn. Lille smurf er bare åtte uker og hun snur døgnet vårt på hodet, gode storesøster er på vei inn i tenårene og alt det innebærer.

Dagene er preget av rutiner. Lekser, koke flasker, middag og trening. 

Vi krangler sjeldent og roper aldri. Noen ganger irriterer vi hverandre, men somregel har vi det fint.

Jeg er sammen med min aller beste venn. Han forstår meg, lytter og elsker meg. Han er min trygghet, mitt skjold mot verden når det stormer.

Hverdagen er rar, den inneholder så mye..

Bæsj er best!

Jepp, du leste faktisk helt riktig. Det er naturligvis ikke min egen jeg her snakker om, men familiens lille sjef.

Hun var åtte uker i går og fortsatt helt perfekt. Utfordringen har vært at hun ikke kommer seg på do (les bæsjer) oftere enn hver fjerde til femte dag. 

Har du selv prøvd å ha forstoppelse? Tenk deg om du i tillegg veide under fem kilo og ikke var mer enn den omtalte gylne halvmeteren..

Så i går bar det til legen, med oss bekymra foreldre. Godt forberedt på å få høre det værste. 

Og konklusjonen?

Joda, det er ganske normalt for babyer som får tillegg. Malt i melka og massasje og ellers vil det bli bedre når tarmene får litt mer plass.

Men, heller en sjekk for mye , eller hva folkens?

Sunn pizza

Dagens middag ble enkel, men utrolig god.

Siden vi begge her hjemme nå prøver å legge om kosten er vi enige i at taco, chips og brus må byttes ut med sunne alternativ.

I kveld ble det pizza laget ned fullkornstortilla som bunn.

Smørte på litt salsa (eldorado), kyllingkjøttdeig, masse grønnsaker og litt ost på toppen.

Det ble faktisk utrolig godt, langt over forventet resultat.

Så godt ble det at jeg rett og slett glemte å ta bilde. Beklager folkens! 

En ny hverdag

Det har skjedd mye i det siste. I slutten av juli ble vi foreldre, ca en måned før forventet termin. 

Alt i alt gikk det veldig bra, og lille smurf var og er helt perfekt.

I beste klisjestil er vi helt bergtatt og forelsket. Tross lite søvn og en hverdag som nå har fått et helt annet innhold. Huset har fått en ny sjef, tross sine snaut fire kilo.

Bildet er tatt av Royal Details. Om du ønsker å få tatt bilder av barnet ditt så anbefales hun virkelig. Hun holder til utenfor Sandes, søk opp siden på Facebook. 

Ellers har kjærest og jeg lagt om livsstilen, så nå blir det nok noen innlegg om kosthold og trening fremover. 

Helomvending

Det er rart hvordan livet ikke kan planlegges. Når en tror at ting er slik det skal være så forandrer noe seg og en må igjen tilpasse seg.

Jeg tar meg i å alltid vente på noe... Å bli eldre, få bedre økonomi, stabilitet, noe som skal hende fremover i tid. 

Jeg er litt over gjennomsnittet glad i å tilfredsstille andre. Setter mine behov til side, bare de rundt meg har det fint.

Men hva med meg? Når er det ok å sette meg selv først?

Jeg har bestemt meg for å forandre på akkurat det. Jeg må finne ut hva jeg trenger, hva som gjør meg lykkelig. Ikke bare for ett øyeblikk, men over tid.

Om noen uker blir jeg mamma igjen. Jeg blir ansvarlig for enda ett liv, og jeg har mulighet til å gjøre det absolutt beste ut av det.

Jeg kan velge å omgås dem som gir meg noe, dem som virkelig ønsker å være en aktiv del av vårt liv.

Det er på tide å gjøre Moe annerledes, å la fortid være nettopp det, noe jeg legger bak meg. Nå er det nye tider, ny tilværelse og nye valg. 

Jeg velger å fokusere på meg og mine!

Når siste ord er sagt!

Jeg kan være litt sta og påståelig noen ganger. I den grad at jeg utelukker alle andre alternativer enn mine egne...

Denne gangen var jeg helt sikker på at Europris stengte 20.00. 

Vi skulle ha fiskestang, men det ville ikke gå ettersom klokka var 20.05. 

Kjørte opp til Åsen, og gjett hvor det fortsatt var åpent!?

Er det lov å melde pass?

Har du noen gang vært så fysisk og mentalt sliten at duvehentlig ikke klarer tenke en annen tanke enn "nå orker jeg ikke mer"?

Det føles som om kroppen jobber mot meg hvert minutt. Jeg har hyppige kynnere, vondt i ryggen. Beina er hovne og har jevnlig krymper i leggene. 

Det er nesten umulig å lukke hendene pga vann i kroppen og da har jeg ikke engang nevnt bekkenløsning og nedpress( google it ).,,

Jeg vil helst bare legge meg ned en plass, hvor som helst og gråte. Alt føles som ett slit. Jeg føler meg stor og ekkel, og det tar vekk noe av gleden.

Klart jeg gleder meg til å treffe jenta vår, det må ikke misforstås! Det er bare så mye annet som tar opp plassen i hodet mitt.

Kjenner at det er godt å vite at det ikke er så lenge igjen nå...

Begynnelsen på slutten

Nå er jeg faktisk temmelig lei av å være gravid. Rett og slett!

Søndag kveld dro vi inn for å sjekke en bagatell, men endte opp med å bli lagt inn igjen!

 

Dagene på SUS går utrolig tregt. Det skjer jo virkelig ikke noe her, tenker akkurat det er meningen også?

Jeg nærmer meg risiko for liggesår og blodpropp etterhvert, og behovet for å kunne bevege meg rundt er større enn noen gang.

 Heldigvis er alt (etter forholdet) i orden og det ser ut til at jeg får dra hjem igjen.  Så får vi bare vente å se når frøkna bestemmer seg for å komme...

 

Snakkes!

Halsbrann, hormoner og andre goder...

Jeg sier ofte " jeg er så gravid" til kjærest nå om dagen. Ikke at jeg ikke har vært klar over graviditeten de siste 8 månedene, men mer at alt er så tungt nå.

Husker du hvordan det er å snu seg i sengen uten å vågen av en smerte som trolig minner om å bli delt i to på midten? Eller hvordan det er å kunne ligge på ryggen, eller stå oppreist i mer enn to minutter uten å bli tett i ørene og se stjerner?

Eller å ikke føle at magesekken er koblet sammen med drøvelen og at halsbrann er en tilstand og ikke bare ett ord?

Jeg erindrer muligens hvordan ting var før... Men helt sikker er jeg ikke! Jeg er lei av å låne bort kroppen min. Og nei, det gjør meg ikke til en dårlig mor, det gjør meg helt normal!

For å si at jeg nyter alle disse plagene er jo bare tull, du hadde forhåpentligvis heller ikke trodd meg om jeg påsto akkurat det?

Og tro meg, jeg elsker dette barnet allerede. Vi har sett for oss livet med henne som en del av familien i lang tid nå, og vi gleder oss inderlig til å bli kjent med henne. 

Det betyr ikke at det ikke skal bli deilig å få henne ut når den tid kommer! 

Jeg savner å trene, og å kunne spise uten å føle at jeg utsettes for syreangrep i halsen. 

(Gleder meg å sove skikkelig igjen)

Og nå er det ikke så lenge igjen. Tenk, snart skal vi få møte henne. Bli kjent med hvem hun er og hva som gjør akkurat henne til seg. Få snuse inn lukten av baby, lykke og fullkommenhet...

Happy birthday!

Flotte Lene og nydelige Emma feiret bursdag i dag, 

En deilig og varm sommerdag i Stavanger var perfekt for grillparty.

Både store og små koste seg! 

Utrolig rart hvordan ting forandrer seg når en er blitt voksen. Hvordan fest og fyll byttes ut med gode samtaler, ett pledd og taco og film.

Plutselig er det standarden på Sfo'er og foreldremøter som diskuteres. Prioriteringene er deilig annerledes...

Det som kanskje fascinerer meg aller mest er hvordan vi finner sammen. Hvor koselig det er å være sammen, tross at vi vanligvis ikke ses så ofte. 

Håper det er litt sol og sommerfølelse det du er også?

Her er det på tide å krype ned i sofan, jeg er totalt utslitt! 

Sjarm og hygge!

Skal du klippe deg, freshe opp fargen eller fikse vipper og bryn? Da anbefaler jeg deg absolutt å ta turen innom Sueno.

Sueno er akkurat så sjarmerende og innbydende som den høres ut og eies og drives av Anita og Merethe. To sprudlende damer som har full kontroll. 

Hos Sueno er det bare å sette seg ned, nyte roen og bli fresh og fin.

Sueno har egen side på Facebook og salongen ligger flott plassert i Breigata 17, midt i hjertet av Stavanger. 

Jeg har ett ganske utfordrende hår å klippe. Det vil si st jeg har ekstremt mye hår, noe som i årevis har medført at det å gå til ulike frisører har vært ett sjansespill. Anita hos Sueno har som alltid full kontroll, og jeg gikk ut av salongen fin, fornøyd og klar for en evt fødsel!

Timeout

Det som bare skulle bli en liten pause, ja det ble rett over ett år uten ett eneste innlegg.

Det har vært ett langt år, mye har skjedd og jeg har lært både meg selv og dem rundt meg å kjenne på nye måter.

Å oppdatere dette året skal jeg ikke engang prøve på, det vil ikke være mulig.

Men noe må oppdateres, og det er en skikkelig gladnyhet. Vi venter barn! Ei lita jente og terminen er egentlig i midten av August.

(Kjærest sto for roomserviceen på SuS)

Ettersom hun ser ut til å ha det litt travelt er vi litt usikre på mår hun faktisk bestemmer seg for å komme. Vi er hjemme hos kjærest etter å ha vært innlagt på SuS siden mandag morgen.

En hører mye rart om sykehusene rundt om i landet, men SuS fortjener så absolutt honnør. Tross ekstrem stor pågang og overfylte avdelinger fikk vi upåklagelig pleie og omsorg. 

(Ble beordret til å holde sengen i 3 dager mens jeg fikk riedempende drypp)

Så en stor applaus for både føden og gjengen i 7. Etg! 

(Kjærest bidrar som portør)

Nå er vi som sagt hjemme. Fortsatt litt avventende, har ikke helt slått oss til ro med at hun blir i magen til termin. Men nå må vi bare vente å se..

Bleier og diverse nødvendigheter er allerede kjøpt inn i dag, tør ikke vente lenger nå. 

Hverdagslykke

Det blir en stund mellom innleggene nå om dagen. Rett og slett fordi tiden ikke strekker til. Sommeren har inntatt Stavanger for fullt og det er så mye å fylle dagene med.

Deilige dager med sol, jobb og familie. Jeg går bare rundt og smiler, med en boblende glad følelse i magen.

Jeg tror det er dette som er lykke!

Har tenkt mye på dette den siste tiden, på alt jeg har å være takknemlig for.

Jeg har en fantastisk liten familie i min datter og kjæreste. 

Jeg er trygg og ivaretatt. Hver dag er noe å glede seg til. Vi er sammen på en måte jeg aldri før har vært del av. Det kribler i magen bare ved tanken på oss.

Vi har vært sammen på denne måten i snart seks måneder.

Kanskje ikke så lenge tenker du?

Men det har vært en utrolig tid. Med utfordringer som har gjort oss trygge på hverandre, samtaler som gjør at vi har noe helt spesielt sammen bare vi.

Ikke bare har jeg en fantastisk kjæreste, men jeg har en trygg bestevenn.

Det føles så uendelig godt!

Jeg har gode venner som er tilstede, som kjenner meg og støtter meg.

Jeg har den siste tiden fått mange meldinger og telefoner hvor de påpeker hvor lykkelig jeg ser ut. 

Og det stemmer jo, jeg er lykkelig! Det å ha dem som ser og gleder seg over dette gjør meg glad.

Nå er det ikke lenge til vi drar til Tyrkia igjen, samme plass som vi var i påsken. Det skal bli så deilig! 

Livet er så godt, jeg gleder meg til hver eneste dag og nyter alt som skjer rundt meg!

Om det å ta valg

Det er rart hvordan livet etterhvert blir vår historie, noe vi både bevisst og ubevisst bærer med oss som en sekk. Noen ganger tar vi opp og viser frem innholdet, andre ganger prøver vi å skjule sekken under store klær. 

Men den er der.. Vekten av sekken er det som gjør deg til akkurat den du er.

Men noen ganger er det slik at en fikk feil sekk.. En prøvde å tilpasse seg sekken, justerte seg etter dens passform.. Men så oppdaget en at alt en hadde gjort, alle valg og tilpasning egentlig bare gjorde sekken tyngre å bære.

Og heldigvis, heldigvis er det mulig å forandre sekkens utseende, skifte trekk rett og slett. 

Innholdet i sekken forblir hvor det er, men etterhvert vil det komme nytt innhold som trykker det gamle ned til det ikke lenger er av betydning, til det ikke ses. 

Men, hva når det går hull på sekken? Når noe av det gamle og ikke så gode innholdet plutselig titter frem?

Skal det da få definere det nye trekket, det nye innholdet?

Er det ikke slik at både mennesker og ting kan forandre seg? 

Det kan være vanskelig å tro på, av og til også vanskelig å se... Men ofte finner vi det vi leter etter, både på godt og på vondt.

Så jeg velger å se hele sekken, se hullene som et tegn på styrke. Styrke hos den som orker dra på en sekk som ikke er feilfri, som har evne og vilje til å pakke om når første forsøk ikke var optimalt.

Mitt valg

Livet er en rar greie.. Vi tror vi kan planlegge, forsikre oss om hvordan ting skal være og bli. Men, så skjer det ting som gjør at det allikevel ikke går som vi trodde.

Hadde noen fortalt meg at jeg skulle være akkurat her jeg er i dag for bare fem mnd siden så hadde jeg nok ikke trodd på dem.

Ikke at det er tilfeldig hvordan jeg nå har det. Det har krevd mange valg, mye tanker og ikke minst endel samtaler. Og jeg har det så utrolig godt!

Ikke sånn jeg-er-så-forelsket-godt, men mer jeg-er-trygg-og-lykkelig-godt.

Det er utrolig fint å være meg om dagen, jeg har blitt kjent med meg selv på en helt ny måte. 

Jeg vet at ikke alle rundt meg forstår, eller liker mine valg. Jeg vet også hvorfor, jeg vet de er glad i meg.

Alt kan prates om, og det er så utrolig viktig. 

Er det noe jeg har lært så er det at ærlighet og kommunikasjon er nøkkelen til de fleste låste dører.

En ny vår

Det har vært stille her på bloggen de siste tre månedene. Jeg hadde ikke flere ord, de ordene som kom var mine og skulle ikke deles. Noen ganger er det rett og slett riktig å være privat, ikke alt skal deles.

Men nå er jeg på plass, har vært det en god stund. Jeg er lykkelig! Lykkelig på en måte jeg ikke trodde var en mulighet for meg. Jeg kjenner på følelsen av trygghet, tilhørighet og stabilitet. Jeg slipper opp kontroll for første gang i livet, lar noen få passe på meg, ta vare på meg uten begrensninger eller grenser.

Og det føles godt! 

Jeg vet ikke hva livet videre vil by på, men jeg vet at jeg er utrolig heldig, at vi er heldige. Vi har begge kjempet for mange kamper, så vi vet hvordan vi skal bevare oss. 

Det er vår, løfte om sommer ligger på lur. Jeg gleder meg!