Hvem er du?

Som de fleste andre her i landet så er jeg medlem av facebook. Og en tanke slår meg stadig oftere når jeg leser ststusoppdateringene til noen av de 550 og noe vennene vi har: Hva skjedde med privatlivet? Når ble det naturlig å blottlegge seg, sin sorg og sitt sinne ?
Jeg vet ikke hvordan det er for andre, men jag kjenner faktisk ikke alle vennene mine på fb perosnlig. Noen er tidligere klassekammerater, andre mer tilfeldig bekjente. Og er ikke det ganske vanlig i dag når et vennskap kun er et tastetrykk unna?
Tidvis undrer jeg med hva jeg skal med informasjon om familiemedlemmers død og sykdom, om din dårlige dag eller ditt samlivsbrudd. Mistrives du på jobb eller krangler med kjæresten så er det vel kanskje ikke vennene på fb du bør prate med om det.
Hva skjedde med privatlivet? Det er blitt en trend å klage, suttre og kjefte åpenlyst til mennesker vi ikke omgås i det daglige. Lite tenker vi på at det digitale lagres, hvem vet hva set kan brukes til en dag...
Jeg gikk forbi en bekjent her for en stund siden og det er lenge siden vi kjente hverandre så vi bare nikket høflig i det vi passerte hverandre. Ikke vet jeg hva hun tenkte, men jeg var glad vi ikke stoppet, hva skulle vi ha pratet om.. Og så slo det meg, hun vet sannsynligvis mer om meg enn hva min nabo som har kjent meg i 26 år gjør! Takket være facebook.
Jeg skal bli mer selektiv, mindre personlig og mye, mye mer kritisk til hva jeg forteller om meg selv til andre.
Både for min egen del og for andres.