Sider

2012-11-20

De glemte barna

IMG_1464.jpg
Klar for å vise solidaritet
Regnet treffer meg i mørket, men i kveld betyr det ikke noe. Tankene mine går til barna i Gaza. De glemte barna, de redde og de sultne. Rundt meg blafrer det palestinske flagget i den våte Stavanger kvelden, folk står tett sammen og lytter til de ulike som holder apell.
De snakker alle om det samme, urettferdigheten.
Uretten som verden står å ser på. Denne lille staten, som enda ikke får lov å være en stat. Men folket som ikke ser ut til å få lov å være mennesker. De slaktes målrettet av verdens andre største våpenmakt. Bare USA er bedre rustet enn Israel. Verden står atter en gang å ser på...

Så vil noen si at også Israel har rett til å forsvare seg, beskytte sine sivile. Og det har de selvfølgelig. Men ikke på denne måten. Denne krigen, denne maktkampen er ikke mellom to likeverdige.
Israel med sin hær, sitt forsvar og sin infrastruktur. Sin voksende økonomi og med verdensmakten USA i ryggen. Og på andre siden står Palestinerne, statløse, fattige og uten infrastrukturen som kreves for å holde samfunnet i gang. De er innesperret av blokkaden, de har ingen plass å rømme til, de er levende blink for de målrettede israelske rakettene.
IMG_1465.JPG
Rød ungdom hang engasjert seg i saken


Konflikten er komplisert og langvarig, det kjempes på begge sider... Alle kritikerne har rett i det. Men den sannheten utelater et livsviktig poeng. Her er det snakk om en okkupant og en okkupert. Israel tjener territoritum ved hver fredsavtale, Palestinerne taper liv i mangfold.

Hva gjør regjeringen? Så altfor, altfor lite... Vi selger ikke våpen til Israel. Men igjen en halvsannhet. Norske våpenfabrikker plassert utenfor norske grenser har ikke samme forpliktelser. Israel dreper Palestinere med norske våpen produsert i Israel.
Norge kjøper våpen fra Israel, våpen Israel hevder er utprøvd i krig. Vi vet alle hvem disse er testet på.
Hvorfor tillater regjeringen vår dette? Om ikke vi i fredslandet Norge tør stå opp for de svake, hvem skal da gjøre det?
Vi sier vi er aktive i fredsforhandlinger, hvorfor overser vi da så mange viktige momenter? Hvorfor tror vi at det er nok å ha en mening, poste et bilde på facebook. Barne dør, og de gjør det mens de lever i konstant frykt.
IMG_1468.JPG
Flere trosset regnet i Stavanger for å vise solidaritet

Hva gjør jeg? Jeg roper ut min frustrasjon og mitt sinne, men det hjelper så lite. Jeg står maktesløs å se på at et folk blir stengt inne, drept og terrorisert. Jeg ser på at mitt land, som jeg har vært så stolt av ikke lenger viser meg den tilliten jeg ga det.
Jeg kjøper konsekvent ikke noe som er produsert av Israelere på Vestbredden. De dyrker på stjålet jord. Jeg vet det er så alt for lite, men jeg protesterer slik jeg vet om for øyeblikket. Jeg skulle så gjerne ha gjort mer!
Jeg er hjelpesløs...
IMG_1475.JPG
Stavanger: folk samlet seg i byparken for å vise sin støtte til det palestinske folket

Hva kan du gjøre?
Sett deg inn i den humanitære situasjonen på vestbredden. Les, se og lær. Da kan du ikke unngå å engasjere deg. Boykott alle varer fra Israel. Også befolkningen der har et ansvar.


Ønsker du å melde deg inn i Palestinakomiteen, trykk HER.



IMG_1477.jpg
Kontrastene er store der vi står trygge i vårt eget land. Det er så lett å glemme, å ikke ville se.


NRK: info om konflikten

Fakta om konflikten og dens bakgrunn

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar